Så satt vi igjen med caser du ikke kan løse.

“Så satt vi igjen med caser du ikke kan løse. Du kan ikke sende dem hjem til et land som nekter å ta imot. Da er det heller ikke vits i å bruke masse ressurser på å jobbe videre med de sakene, når det uansett ikke er mulighet til å sende tilbake.”  på  Jøran Kallemyr (Frp)

Share

Fortjener Arbeiderpartiet kritikken?

Aldri tidligere har en regjering blitt kritisert såpass som den rødgrønne har blitt. Så er de også den første regjering å oppleve konsekvensen av sosialmedia. Er kritikken verdig. Eller har hatet en opprinnelse i løgn?

Hvordan kom dagens regjering til makten? Var det slik at den forrige regjeringen var så grundig elendig at dette skapte et sinne over de 8 årene de var i makt? Isåfall har vi nordmenn krav som aldri har vært forenelig med hva de foregående regjeringene fikk gjennomført.

Da Stoltenberg II regjering gikk av etter de tragiske valget. Hadde de holdt skuten Norge igjennom den største økonomiske krisen siden 30 tallet. Vi var det eneste landet i verden som kom ut av denne herjingen med profitt. I flere år ble statsbudsjettet gjennomført for å holde balansen gående rett fram.

Med andre ord.Trasig og demotiverende politikk. Er ikke det hva demokratene har i oppgave? De konservative får leke med å fremme egeninteressen. Mens venstresiden får gleden i å rydde opp etter festen?

Det er et veldig generalisert syn som ikke er forenelig med alt som har skjedd.

De rødgrønne sa tydelig. Vi fokuserer på alle. Ikke at DU skal få det bedre. Men VI skal få det bedre. Dette utelater mange mennesker.

Helsekøene ble ikke bedre under de rødgrønne. Sykehusplanene om å kutte ned i distriktene var allerede godt igang under Stoltenberg. Supermaster til strømkraft. Ingen fjerning av pelsdyrnæringen. infrastrukturen på veiene, toglinjene og våre havner ble satt på vent om og om igjen.

Vi ventet og ventet på den store endringen av landet. Fordi det var ingen tydelig plan fra de rødgrønne om hvor vi skulle ende i fremtiden. Tro meg. Dette er ikke holdningen innad i partiene. Dette rotet seg til på toppen.

Vi ser dette idag. Regjeringen har mange radikale endringer på vei. Og stortingets delegater fra venstresiden har ingen ønske om å samarbeide. Alternativene er for langt unna en mulig bipartisk enighet.

Selvsagt var det slik under Stoltenberg regjeringen også.

I likhet med Kongressen i USA, koagulerer systemet i Stortinget. Effektiviteten er ikke å se fordi hvert parti er så innmari redd å gjøre noe som kan lede til kritikk.

Konklusjonen er at vi kan gå sakte fram. Men det er vel det eneste vi kan håpe på noengang..

Share

Engasjement i parti bety døden på individuell tankegang?

Det tok meg ikke lengre tid enn ett år i politikken før det slo meg at du er nødt til å akseptere lagmentaliteten. Enten er du helt med. Eller kom deg ut!
Dette har ikke noe med noe spesifik side av det politiske spekteret. Heller en svakhet i hvordan en organisasjon kan gå fra å være en politisk bevegelse til en overbevisning som til tider strider mot fornuft.

Det første du får i oppgave i å gjøre når du melder deg inn i ett parti er å komme deg ut å verve flere. Deretter kommer styreplasser i flust. Desto bedre jobb du gjør. Desto flere styregrupper vil de ha deg inn i.
Det er ingen fornuft på at dette kan lede til at du ikke vil være like effektiv. Det blir heller ikke fortalt at om du feiler i å levere. Så vil dette påvirker hvordan du vurderes helhetlig.

Jeg følte at det stod et fjell mellom meg og faktisk politisk arbeid. Men at idet klatringen startet, ville hvert steg kreve å lesse av ryggsekken av meninger for å nå toppen.
Deretter ville det lede til at hensikten bak å engasjere seg, ville etterhvert dø ut i fordel for et skall fyllt med ideologien til partiet.
Det gir ikke følelsen av å jobbe med et politisk prosjekt som skaper noe, men mer  religionaktig. Hvor du skal ut å “Spre ordet!”

Jeg kom inn i politikken i 2011. Deretter avanserte engasjementet mot valget i 2013.
Det var en fantastisk gøy periode. Å lære så mye. Å høre regjeringsledere snakke til deg direkte er selvsagt utrolig givende! Det gir engasjementet verdifullt. Men så var det å se lovnadene i praksis. Men dette var egeninnsats. Partiet ønsket en ting av meg. Å det var å dele ut flyers.
Innså at min utålmodighet i kombinasjon med en vane til å tenke for fritt ikke var en god kombo.

Men om du ikke er så og si assimilert fra starten av så passer du bare ikke inn. Du skal være begavet og ute etter en tilhørlighet for livet.

Idag er den politiske interessen tilbake på topp. Jeg har lært at alle partier har engasjerte sjeler som klarer å finne den gylne middelvei. Disse er i lederposisjoner og påvirker systemet i en positiv retning.

Har lært at mitt bidrag er å kunne hjelpe å fremme de viktige sakene igjennom Twitter. Benytte denne tiden til å kanskje lære hvordan det kan drive meg inn i et større engasjement når jeg og finner denne veien mellom zombietilstand og det å være uavhengig nok til å levere noe givende.

Share

Gruppeterapi i kommentarfeltet

Jeg må først dra deg tilbake til nettavisens naive oppvekst. Tiden da det fortsatt ikke var noe penger å hente i nettavisene. De eksisterte mer som et bevis på at avisene viste evne til å kunne holde tritt med digitaliseringen.

Den gangen var du nødt til å velge samme strategi som andre engasjerte, og sende leserbrev til avisen om du behøvde å ytre din mening. Dette gav tid til å la meningene ligge i Worddokumentet i lang nok tid til reflektering.

Men så begynte nedturen til trykkavisene. Penger måtte tjenes inn. Leserne fikk en større rolle.

Kommentarfeltet ble introdusert.

Idag er det lesere som hopper over artiklene. Ignorerer innholdet. Og benytter nok en nytt spillerom for å få ut disse konsentrerte dråpene av hat og sinne.

For du finner lite saklige kommentarer når debatten først er igang.

Skriver en nettavis artikler som er mer tiltrekkende til debatt. Kan det generere over 300 kommentarer på kort tid. Dette blir det annonsepenger av!

Men kanskje det er mer rett å si at det gagner begge parter. Avisene tjener ekstra og kan fortsette å dekke resten av bildet. Mens resten av oss kan få ut litt mer sinne igjennom disse totalt meningsløse kommentarkrigene som aldri leder noensted.

Share

Conclusion on Sweet Potatoes after 2 yrs of weekly use

Why I love american recipes has to do with fullness in taste. I love a creamy round flavour. Unsalted butter. Lean chicken and Philadelphia.
Keeping a good body means to me that food has to be good everyday. Diet is hard. So you need good reasons to please your ego in the dicipline task og keeping a balance on what you eat.

Sweet potatoes are different than regular ones. They are abundant on Potassium. That we humans need alot more of todat. Did you know that if you have a stressful reaction or a strong emotional. Your storage on important minerals and chemicals in your body gets drained. And this is now a daily experience for most people in a more subconcious way.
With high levels of Vitamin A you can feel better about getting closer to  meeting the quota of mineral and vitamin needs.

I read alot about health. Trying to learn enough to get to the point of being able to take the pieces together and finally understand what good health actually is. And we humans often lack important nutrients to our health. Making it that much harder on the immunesystem.

We eat food that often is foreign to the bacteriaflora in our digestion system. And this put the body under stress. The gut is our second brain. Thin sheets of neurons cover our bowels completely and acts just like the brain. But instead has the task of keeping our digestion running opimtal.
If this is under stress. It will affect our health.

So we need to keep the intake optimal where it’s realitistic to do so.

I mash the potatoes with parmesan, unsalted butter, pinches of pepper and salt. Very nice flavour. I use the blender. This makes it possible to make daily. It has to be easy!

The skin gets softer and has this warm red tint that makes me feel more fresh. The Beta-Carotene is definently abundant in  the Sweet potato. As the colour of root shows.

I strongly recommend using it as a base for caserolle dinners. If you combine it with chickpeas and lentils. This will lead to more proteins and feeling really full after dinner. In a good way.

My diet consist of products that isn’t recommended to use if you have IBS. However my experience is different. However the plant versions of dairy products are not that bad. Just really difficult to buy if your monthly income makes it a challenge.

In conclusion. Its healthy and very tasty. This makes it easier to cook tssty but healthy food from the bottom up. Less salt. Fresh ingredients. This makes our health stronger. And I believe that is the core to a better mind too!

Share

Why I had to leave my family and start over

I disconnected from all family after really trying to make them understand how bad the past had been, and what had to be done to being able to put it behind.

​I never got anytghing more than some rough spanking as a kid. That was never the issue. I just was forgotten.

​At 14 on a vacation. After a trip to the rest room while on a break from driving trough England, I came out to the parkinglot where they were nowhere to be found.
​After 15 minuter my shock became a delirouos laugher. Cuz this could only happen to me.
​They were gone.


To this day I’m not sure how long it took them to find out that their son. That always had to sit in the middle between my sisters in the back. Wasn’t with them.

​They came back. Everyone laughing. Making it so that I had to laugh of it to. You see. Apparently they felt that I was such a quiet kid that this was something that could happen. But I was different. They were not my family anymore.

​This was only a trigger.

​Just ​3 years earlier my parents were in a bad accident. My mother had terrible pain in her back for years. I became her help. The one that would massage the back. Help with excersises. Do the therapy when she was down.
​But it was abused. I was a kid untill this point. And then became a stand-in parent.

​My dad was absent. It was too much fighting and never any time to just talk. Thats when the kids become the glue.

​All you want is to see them happy. Because then you’ll have a break.

​Being gay. I found out that I had feelings for men early. And everyone around me made it abundantly clear this was wrong. They didn’t know I was. But the way the issue was talked about made me understand that if they found out about me. Out of what I heard. I would be rejected.

​At school I was bullied alot. Became known as the kid that always was alone. Years later I was told by fellow students at a reunion they though I just liked being alone.

​They all though I just wanted to be alone all the time? For 10 years?? My family, the school, and every human within this reality?

​In therapy later on it became clear. I was abused. Just not in the traditional way.

​5 years on. Being without family. Its like a trauma in its own.

​I will never be reunited with my family. It has nothing to do with forgiveness.

It has to do with the fact that I had a life that was created inside of me to survive the messed up reality around me. And noone outside that world ever tried to invite me in.

​You become different. That’s a curse that will be with you trough life.

​I made the right choice. The alternative would have lead to a very bad path.

Share

Årsaken at det er noe mer vi mennesker ikke helt ennå kan fatte.

Har vært en kraftig storm i natt. Ligger fortsatt våken i stuen på den ene enkle madrassen av to som hører til dobbeltsengen.
Min kjære ligger i sofaen. Han liker å sove der tidvis. Men ekstra glad jeg ligger her og. Da får han mer indre ro <3
Temperaturen er stabil i stuen i slikt spessielt vær.
Mens soverommet kan temperaturen variere betraktelig mer. Hvorfor har med at rommet en gang ble brukt som kjøkken. Så den har en slik ventilator som uansett hvor mye du forsøker å isolere, leder iskald luft som idet den treffer den varme luften som stiger til toppen. Faller det som et fossefall nedover veggen. Og lik en foss sprer kulden seg utover når den treffer motstand, som feks en hylle.
Rommet under brukes som sykkelrom og har en betraktelig lavere temperatyur lik det som er ute. Så om vinteren er det ikke alltid godt å sove der inne om man ikke føler seg så bra.

Jeg føler meg ikke veldig bra. Det har vært en uheldig periode hvor flere ulykker og utfordringer har kommet på samme tidspunkt og krev omtrent like mye fokus hvert enkelt.

Det begynte i November med at angsten var på vei tilbake i styrke. Mitt politiske engasjement, sammen med min livsituasjon. Var det å lese fryktnyheter flere ganger om dagen. Igjennom nettaviser, Twitter, igjennom det politiske engasjementet i et parti. Det var derimot et sted dette var mest krevende.
Facebook.

For min del hadde Facebook blitt stedet jeg ble mer nedfor enn positiv. Det jeg ønsket folk skulle lese, forsvant i timelinen fordi du må ha Likes for å kunne i det hele tatt bli vist. Denne Truman show aktige spheren var ikke god for meg. Og det som ikke var rosenrødt var politisk propaganda. Jeg er ikke glad i propaganda, fordi det er nedtalende til de grader. Om du må gjemme ditt budskap i valg av ord og måten å levere dine meninger. Så betyr det at du ikke ønsker jeg skal kunne finne ut hvorfor det har blitt kryptert. Med andre ord er vi mindreverdige.

Snart 4 uker siden jeg deaktiverte kontoen min. En vanskelig avgjørelse jeg tenkte på i flere uker. Forsøkte andre måter å la det påvirke meg mindre ved å velge hvem som skulle følges og hva informasjon som var ønsket i timeline. Men fortsatt var det nyheter av lik type som den jeg ville unngå som ble delt.  En pause, eller kanskje startetn på slutten av meg på Facebook som privat.

Visdomstannen knakk helt bak.  Dette har skjedd over tid. Jeg har tannlege nå. Tok et år. Går til en Tannlege som er spesialist på å behandle dem som har sterk tannlegefrykt. Ting i oppvekst som hadde med behandling uten bedøvelse. Nok informasjon.
Det er fire dager til min første time.

Siden julen startet har tannpinen kommet og gått i perioder. I begynnelsen var det sårhet. Deretter smålig anspennende smerte. Og siden julaften har det vært timer med intense smerter. Smerter hvor jeg ber for å distrahere meg. Men mister evnen fordi det er så vondt at alt håp i noen sekunder opphører. For den er i dette øyeblikk uten mening, fordi kronisk smerte er tidløs.
Derfor en helvete å takle. Heldigvis fikk jeg smertedempende av legen. Tar dem når det er gått lang tid mellom forrige. Og etter vurdering av smertenivået.
2 timer smertelindrende. deretter 5-6 timer smerter som tidvis er demotiverende. Men jeg kan ikke gå til Tannlegevakten. Sånn er Tannlegeskrekk. Du kan ikke bare si til deg selv at dette bare er tull og at alt vil gå vel. Angst fungerer ikke slik.

Så det er godt å ligge i stuen. Lagd en liten krok ved det store stuevinduet som gir meg utsikten til uværet. Den myke snorkingen fra min kjære roer meg. Den er så rytmisk.

Gud jeg elsker ham så intenst. Tross mye smerter har det vært den beste jul, nyttår tross smerter. Mye takket ham.

Tor du er årsaken jeg tror på skjebne og at det er noe mer vi mennesker ikke helt ennå kan fatte.

Share

Lasagne

400 Gram Kjøttdeig
1 boks Eldorado hakkede tomater
1 pose Oregano
1 Pose Timian
Smak til med salt
3 fedd hvitløk raspet
4 revet Gulrøtter
1 Spiseskje pepper (Smak til)
Gjerne sopp estrakt som Fungi, 1 teskje
1 spiseskje rødvinestrakt

 

Bechamel
100 gram ekte smør
1 0,8 dl hvetemel
8 DL Skummet melk
1 pose muskat (smak til etter halv pose
Salt (Begynn med to kniper maldonsalt og smak til)
1 ts pepper

Legg først bechamel saus og så plater. Deretter et lag bechamel saus, kjøttdeig og nytt lag. Og repeter til du ikke har med igjen
Ha nok Bechamel saus igjen til å fylle kantene.

I en ildfast form på 200 grader i 20 minutt. Deretter tar du ost på og steker i 10 min til, evt lengre om osten ikke er gylden.

Share

Rå ærlig om hvorfor jeg er den jeg er

Å finne veien videre i livet. Høres ikke det mye lettere ut enn i praksis? Her er litt om meg som gir denne veien, en litt røff og veldig lang rute. 

Da jeg var baby, falt jeg utenfor en steinbrygge , på andre siden lå båten. Alt jeg kan huske er lys over meg, og total mørke under. Jeg ser også i tankene den blå himmelen. Men stoler ikke på den delen av minnet. Min onkel fikk med seg at noe hadde gått galt og reddet meg.

Jeg var 15 da en lærer så jeg hadde latet som jeg svømte i alle årene vi hadde hatt opptrening. Jeg ble med tiden så flau over å ikke klare det. Forsøkte selv, men jeg bare virket å skulle synke. De første ti årene lukket overkroppen seg til en viss grad sånn at det er vanskeligere å puste. Jeg visste da ikke om at jeg hadde nesten druknet. Ingen hadde fortalt det.
Jeg lærte å svømme på 15 minutter. Kanskje mindre. Fordi jeg stolte på henne. Aina het hun. Og jeg vil aldri glemme henne. Tusen takk!

 

12 år gammel, 1995, påske. Mine foreldre blir kollidert fra høyre side i Danmarksplasskrysset. De kjørte da i 60 kilometer i timen. Den større bilen kom i over 90 kilometer i timen. Bilen Ble de satt i ble løftet opp i luften, mens den andre bilen gikk  i spiral før den landet. Hele fronten på bilen var vekke. Min mor hadde skader i ryggrad, bein, armer, nakke, hode, armer. Hele kroppen. Men internt. Hun blir sendt hjem av Legekontoret fordi de ikke ser tegn til skader. Jeg har selv vært i bilkollisjon og om du ikke er veldig god på å objektivisere deg fra din sjokktilstand. Har du ingen evne til å beregne smerte. I sjokktilstand kjenner man ofte ingen smerte.  Men alt annet er helt normalt.
Tre år med konstante smerter hadde hun. Gikk fra å være lykkelig med ny jobb til nærmest invalid av smerten.
De første månedene lå hun med poser med fryste erter på nakken, som vi byttet ut etterhvert.
Tigerbalsam på Tigerbalsam. Men jeg mestret raskt å massere. Jeg tok mye av rehabiliteringen de neste årene. Det var ogspå mye psykisk. Fysisk smerte kan gi bunnløse depressjoner. Ikke enkelt å håndtere for en innesluttet 13 åring.

 

Sommeren 1998 var vi på ferie. Så skulle vi gå. Jeg sa ifra at jeg måtte på toalettet. Og de registrerte dette. Da jeg kom ut så jeg ingen. Men tenkte de sikkert stod lengre ute på parkeringen og ventet. Jeg letet og letet.
De hadde kjørt.
Begynte å le mens tårer kom. Var ikke skapt til å takle en så utrolig motsigende situasjon og samtidig så forferdelig i å fortelle en at man er ingenting. Selv for sine egne foreldre.
Det var da jeg ikke svarte på et spørsmål i bilen at de fire innså jeg ikke satt i midten mellom mine to søstre.
40 minutter var jeg alene. Dette fucket meg skikkelig opp. Jeg mistet all tro på familie etter dette. Tross alt jeg hadde gjort, var det mulig å glemme at jeg eksisterte??
Husker selv min psykolog ble så følelsesmessig frustrert over dette. For det skal ikke kunne skje. Vi hadde spist. Det var ingen stress. Ingen merker idet de har satt seg i bilen at ett sete er tomt. Til tross for at vi i tre dager har vært fem mennesker.

Jeg har blitt seksuelt misbrukt som voksen. Og gikk den gangen på en medikament som skulle gjøre magen min bedre. Og det gjorde den. Men de informerte meg ikke om at dette var en kraftig lykkepille som avflater følelsessenterert så massivt at du ikke

 

bryr deg. Du aksepterer ting som ellers aldri hadde foregått.
Selv om man er i en slik tilstand er det like gale. Var fortsatt mot min vilje.
Samme året døde min onkel og mormor. Og jeg kunne ikke reagere. Det var ingen følelsespekter. Men visste det var noe jeg burde. Så det var der, men lukket bort fra følelsene.
Begynte kort etter å redusere medisinen. Den tungste kampen jeg har gått igjennom. Noe som påvirker hjernen tar lang tid å komme seg av og enda lenge å slippe senskader av.
Alle følelser du har lagret i perioden. Kommer ut iløpet av noen dager. Det er en kamp å takle så mye følelser på så kort tid. Det er psykologisk oppkast!
Ingen forteller deg om disse konsekvensene av slike lykkepiller.

Og igjen presiserer jeg. Ble informert av fastlegen at dette bare var for magen.  Psykiske medikamenter er aldri uten konsekvenser som aldri bør undervurderes. Når leger vurderer medisiner. Skal symptomene alltid være verdt å ta tabletten. Ellers er jo hensikten totalt borte.

 

 

Stopper der for denne gang. Er lei av å holde munnen. Ja dette er tunge saker. Men jeg tenker på det ofte. Det er det utrolige med PTSD. Det er en følelsesmessig limbotilstand. Og det hjelper ikke at folk forteller oss at alt vi trenger å gjøre er å gi slipp.
Da blir jeg sint!

Share

søker veien tilbake i arbeidslivet igjennom praksis

På grunn av IBS og middles kronisk smertesyndrom har jeg måtte gå igjennom mye rehabilitering for å komme tilbake i arbeidslivet. I denne tiden som har gått,  og pågår. Har tiden blitt brukt kreativt.
Til å bygge denne bloggsiden tung på faglige og meningsfulle bloggposter.

Twitter har gitt meg et nytt norsk skrivespråk. Dette mediet er veldig lærerikt. Dette er det mitt femte år som twitrer og 15ende år som blogger.
Det å skrive krever mye fokus og den type temaer som kommer opp gir meg oppgaven i å se inn i meg selv og huske fakta. Har akseptert at hukommelsen er noe over normalt god på å huske. Jeg har visst visuell hukommelse.

Disse årene kan trygst ansees som år med selvstudium.

På siden av de overnevnte aktivitetene leste jeg flere temaer. Lærte den norske historie på nytt med alle sider tatt med. Deretter historien til verden. Den pågår ennå. Har gått tilbake til fønikerne og deretter Sumerfolket.
Politisk, kultur, mote, samfunn og komunikasjon har vært interesser.

Det jeg sier er at jeg er en selvlært amatørekspert på Historie. Og vet hvordan den kan leveres til flere typer mennesker på grunn av tidligere arbeid med publikum/klasse igjennom prosjektleder for Skeiv Ungdom. Jobbet på dems avdeling der. Hadde som hovedoppgave å gølge opp homoplanen til Bergen 2007. Snakket med byrådslerer og de forskjellige byrådene som deltok i dette arbeidet. En lærerik prosess.

Hva kunne jeg gjort med utdannelsen min som ikke lar meg komme i tilpasset arbeid fordi markedet er mettet allerede? Ved å kombinere det med den andre kunnskapen og tidligere kompetanse kunne jeg ha jobbet med å reise rundt til barneskoler i Bergen Kommune og jobbet med å sette historie i perspektiv på en måte som får dem til å forstå hvor viktig det er å studere lekser og ha egne interesser for å bedre seg i skolefag uten at dette blir for tungt eller negativt.

Jeg kunne også ha snakket om mobbing. Jeg tror barn er mer produktive i å finne løsninger om det ligges til rette for det. Slikt må utredes, men er noe som ikke er noe krevende arbeid.

Jeg liker barn. De er så mye flinkere enn mange vet. Det kreves derimot å stimulere det etter dems ønsker når det lar seg gjøre. Godt at barn er kritiske!

Slike temaer er greie å ha ut på dagen. Med IBS slik jeg har det idag er muskelsmertene ganske agressive fram til formiddagen. Men etter dette er det ingen smerter jeg ikke takler.

Jeg liker å jobbe. Elsker å snakke. Det er det beste jeg vet om. Å snakke om hvor fantastisk interessant historie vi mennesker og vår klode har.

Det hadde vært et punkt hvor alt som har skjedd i livet mitt hadde blitt spunnet sammen til en singularitet. Hvor det på andre siden starter en ny era med prosjekter som vil kunne gi meg muligheten til å starte arbeidslivet igjennom arbeid som gir glede.

Share
1 2 3 4 12