De fleste vil knytte ordet “Ego” til de sider av oss vi burde vise mindre av. Egne sider av seg selv som kanskje ikke føles særlig positive fordi de har med egne behov og ønsker. Som ofte virker å være urealistiske. Men fortsatt ønsket.
Det er et ord fyllt av negativ ladning i måten vi lærer om temaet fra barn og som voksen. Du skal ikke ha et stort ego. Folk rundt deg vil ikke like dette. Det gjør det vanskelig å se på “Ego” som annet enn noe som gjør en dårligere.

I psykologi er begrepet “Ego” ansett på en litt annerledes måte. Fortsatt snakk om behov. Men istedet for å være sider av en. Er det en av tre bestandeler som gjør vår evne til å være i en slags balanse mentalt.

Sigmund Freud definerte dem som : go, Super-ego og id

ego er den organiserte delen av personligheten vår. Den ønsker å finne en vei for de to andre til å bli tilfredstilt samtidig som det er et fokus på det lengre forløpet.
Ego dominerer våre drømmer. Den søker konstant balanse i hva som er samfunnet rundt oss. I drømmene kan dette vise seg som ulike problemstillinger vi skal løse. I våken tilstand kommer disse evnene nyttig til bruk.

Super-ego søker perfeksjon. Den ønsker å gjøre alt korrekt. Dette er iveren etter å gå videre med de ambisjoner vi i bevist tilstand ser på som muligheter til å gjøre det bedre igjennom. For eksempel i form av yrke eller å mestre kunsten av matlaging. Men den har ingen grenser. Blir den for dominant blir vi maniske. Istedet for å søke å levere, vil en konstant søke å kunne bli bedre.
I virkeligheten kan en se dette for eksempel i spiseforstyrrelser, spille-avhenghet og sport.

id blir ofte beskrevet som vår libido. Men ikke bare er den seksuell. Dette er vår ubevisste del som søker umidellbar gleder og nytelse. Men som også ønsker å unngå skade.
Eksempler på dette er sex, mat, penger og oppmerksomhet. Disse kan kombineres på mange ulike måter.

Vi behøver å finne veier som gir alle disse en tilfredstillelse. Igjennom dette kan vi oppnå de ambisjonene vi søker. Men på de premisser som lar det muligjøres i denne virkelighet uten konsekvenser som skader prosessen.

For eksempel: Om du ønsker å studere. Kan dette være fordi du føler et ønske om å få en bedre jobb. Men samtidig for å bevise andre og deg selv at du er bedre. Men for å kunne gjøre dette må du finne en måte å kunne få dette gjort økonomisk. Så du søker råd og finner veien som leder til et studie, boplass og muligens en jobb som gjør tiden litt mer levbar.

Dette gir en fin balanse i topplokket som vil gjøre det mulig å gjennomføre akkurat dette.

Men samtidig må du medregne hvilke byrder du allerede bærer med deg. Hva om det er en usikkerhet som driver deg. Men du ikke kjenner til . Hva om det er en destruktiv side som frykter å feile. Hvilken tvil kan komme seinere som ødelegger hele studiet?

Disse behovene må også tilfredstilles.

Det eneste du behøver å gjøre. Er å se på de tre ulike delene av ditt ubevisste sinn. Løs puslespillet i problemstillingen og med dette vil utfordringene over tid kunne gjennomføres.

Vi er roboter skap av organisk materiale. Det kan høres kjølig ut. Men det er også betryggende. Fordi balanse er ikke noe vanskeligere å skape, enn å måtte opprettholde en fullstendig uorden.

Share