Det er et konstant jag etter løsninger. Om de verste triggerne av matvarer kan lukes ut. Så kanskje da. Vil jeg finne en diett som ikke gjør så total ugang på evnen til å kunne fungere normalt.

Men hva gjør en når dietten tar overhånd og utbyttet blir minimalt i forhold til stresset det skaper?

Den verste matvare å gi slipp på et hvete. Dens mettende effekt gjør det daglig til en konstant søken av alternativer. Å bryte vaner føles ikke å bare være tung på grunn av utfordringen i å skape nye, men også den følelsen av å gi opp mer enn en får.

Glutenfrie produkter er et provoserende tema for min del. De er ikke alternativer. Når en pizzabunn bare ser ut som en kopi, men nærmest går i oppløsning når du griper fatt. Bare for å bli en gummiaktig masse etter steking. Er ikke et alternativ. Det er noe som ser ut som det samme, men er en total løgn.
(Er vel mest bitter fordi det er alltid en optimisme om å være åpen for at det skal fungere. Mens smaken. Den forferdelige smaken gjør det umulig å ikke bli bitter)

Å gå i butikken er et herk. Når du eliminerer melkeprodukter, brødvarer, stivelse, palmeolje og alle råvarer som har de gale karbohydratene. Da står du ikke igjen med mange gode alternativer.

Mange middager blir kompromisser. Mens magen reagerer like mye.

“Du svelger for mye luft når du spiser” Å spise bevist er som å gå i snø. Det er slitsomt og ikke mye glede i.

Hva er vitsen med diett om det fjerner muligheten til å kunne skape en ny hverdag som faktisk bedrer uten stresset?

Kan man klare å leve på en god diett om inntekten ikke er solid?

Jeg er veldig usikker.

Share