På Hordaland Arbeiderparti sitt seniorforum og AUF Hordalands møte hvor Thorvald Stoltenberg holdt innlegg, som med sikkerhet var årsaken til det engasjerende store oppmøte som krevde ekstra seter, fikk jeg igjen en dypere innføring i den unike kulturen i Arbeiderpartiet som må oppleves for å virkelig forstås.

Det ble noe eget der vi var samlet i Grand i Bergen sine lokaler. Et bygg som har rommet mange historiske samlinger så langt tilbake at samtlige i rommet ikke engang var småbarn, ble vi alle på en måte likestilt da Thorvald kom på talerstolen.

”Samlet Norden vil gi gjøre oss til den tiende største makten og da et sete i G20 møtene og i verden”
Dette fyrte en allerede blafrende flamme i meg til en mer vibrerende ild. Fordi for meg har det nordiske, skandinaviske samarbeidet om å finne en enda mer knyttet form for samarbeid, slik Storbritannias union, men med et moderne mer aktuelt type form for samling hvor våre land, vår egen kultur ikke forsvinner, men styrkes hvor fellesbestandelene er.  Igjennom økonomi, utenrikspolitikk, handel og kultur. Slik som det nordiske råd allerede jobber med, men med mer makt og struktur ned til de respektive regjeringene i hvert medlemsland. Med andre ord et nytt samarbeid basert på det som allerede er.

Det er allerede tydelig at jeg er tilhenger av Thorvald. Han er for min del den personen som fortsatt er talerøret fra en generasjon som ikke alltid blir husket for sine bragder som har gjort Norge til en betraktelig mer hørt nasjon ute i verden enn før.  En av våre store mennesker som er like respektert utenfor våre grenser som her hjemme.

Men å høre hvor mye av hva en selv har av engasjement være likt hva en slik stor mann fortsatt brenner for, bare skaper et sterkere fundament under denne overbevisningen av hva fremtiden bør arbeides med for å kunne skape det bedre.

Da de spurte om det var spørsmål fra salen hadde jeg allerede ett, men hjertet gallopperte idet jeg forstod hvem jeg skullle spørre, og den fulsatte salen hadde sin påvirkning og.

Da meg og min samboer skulle gå kom Thorvald tilfeldigvis ut i Foajeen og vi stod nærmest ansikt til ansikt. Jeg hadde min sjanse til å kunne hilse. Det kom så plutselig at sosialangsten ikke fikk reagere.
Der stod jeg og diskuterte Nordenpolitikk med Thorvald! Etter håndhilsing takket jeg igjen for innlegget og vi gikk, det er sånne møter som gir selvtroen på at det kan være en fremtid i en selv som blomstrer litt hver gang man møter på dem som skapte drivstoffet som holder håpet og engasjeringen i gang.

I en måned har jeg vært politisk engasjert i en spesifikk retning. Den første jeg møtte igjennom LO var Anniken Huitfeldt, som engasjerte meg i arbeidet for en bedre velferd. Uken etter fikk jeg snakket øyne til øyne med Heiki Holmås om Norges engasjement og vår konstant økende etikk og idealisme kontra hva vi klarer å kunne gjennomføre. Forrige helg fikk jeg enda en mulighet igjennom LO ungdom til å høre på tidligere statsekretær av Gro Harlem Brundtland, Norvald Moe.

Disse erfaringene håper jeg fortsette å komme. Det er egentlig mest opp til meg. Men jeg er så takknemmelig for hvordan LO, Handel & Kontor og Arbeiderpartiets evne til å innkludere nye inn og vise hva muligheter det er for å bli en del av prosessen.

Mine mål er ikke små. Jeg ønsker et knyttet Norden som gir oss en stemme i globalt samfunn og i våre naboland utenfor en slik ”union”.
Og hva alle disse erfaringene samler seg av svar er; ”Gå for det!”

Share